8. mai 2025 er det 80 år siden 2. verdenskrig tok slutt. 80 år med fred og frihet ble markert på Haugalandet på frigjøringsdagen.
Alle ordfører fra Hauglandet deltok i fellesmarkeringer. Hele programmet er her.
Klokken 13.00: Tale og bekransning av minnesmerket for falne i Skåre v/ Skåre kirke v/ varaordfører Tove Grimsby (Utsira) – Elever fra Hauge skole deltar.
Talen:
Kjære veteraner, Gratulera med dagen. Kjære alle sammen.
I dag markerer vi en helt spesiell dag i Norges historie. Det er 8. mai – vår frigjøringsdag – i år er det 80 år siden Norge ble fritt etter fem lange år med krig og okkupasjon.
For mange av oss er krigen noe vi har hørt om gjennom fortellinger, historiebøker og dokumentarer. Men for dem som opplevde krigen var det år preget av frykt, savn, motstand – og håp. Det nærmeste eg kan komme en forståelse over opplevelsen av at ens eget land i krig er gjennom våre sambygdinger fra Ukraina. Me ser deres fortvilelse og tårer. Mitt største ønske er at dei o en dag skal få oppleve en frigjøringsdag hvor de får landet sitt tilbake.
I Siri Walen Simensens bok: Kvinner under krigen, kan en lese Laurine Klovning sin historie. Hun var 17 år da krigen kom til Utsira. Om kvelden 9. april 1940 kom det hundrevis av tyske soldater til øya vår. De patruljerte øya til alle døgnets tider. Utsira som er Norges minste kommune, ble først og fremst brukt som en observasjonspost. Der var sperringer både midt på øya og ved sjøkanten. Ingen uvedkommende fikk legge til å gå i land. Det var militært utstyr overalt.
400 tyske soldater og 400 innbyggere på Utsira. Forholdene var små. Det var en veldig utrygg og vanskelig tid på øyne vår.
Freden kom i mai 1945, Sirabuen tjulytta på radio om bord i skøytene og visste at krigen nærma seg slutten. Den 6. mai heiste ordfører Gudmund Klovning det norske flagget, han fikk naturlig nok tyskerene på besøk, men forklarte at det var bryllup i Stavanger. Flagget fikk henge til tyskerene kapitulerte.
Sirabuen jubla og de feiret dagen sjøl med øya full av tyske soldater.
Gleden var stor da Himavernsvakten kom fra Haugesund og avvæpnet tyskerne.
Utsiras eldste mann, Gerhard Skåren var 11 år da freden kom, han husker dagen veldig godt. Sammen med sin far ringte han freden inn i Utsira kirke. I en time ringte de med klokkene.
Han minnes ennå at han tenkte det var så stort at akkurat han skulle få ringe freden inn på Utsira.
For dere ungdommer kan 8. mai kan virke fjernt Og selv om det er lenge siden 1945, så er kampen for verdier som frihet, demokrati og menneskeverd like aktuell i dag. Når dere legger ned en krans i dag, så sier dere ikke bare «takk» til dem som kjempet – dere sier også: Vi har ikke glemt. Vi forstår hva dere gjorde for oss. Og vi vil ta vare på det.
Dere er den generasjonen som skal føre minnene videre. Ikke fordi dere skal bære på fortidens byrder, men fordi dere bærer framtiden. Og den framtiden trenger kloke, modige mennesker – akkurat som dem vi hedrer i dag.
Takk for at dere er her. Takk for at dere husker. Og takk for at dere viser at 8. mai fortsatt betyr noe.
Navn og tekst på minnesteinen vise at det var det mest sjøfolk og skårebuer i tjeneste utenfor landets grenser som omkom. – Kun en skårebu falt i striden her hjemme i Norge. 17 var i tjeneste på handelsflåten og 7 i militærtjeneste utenfor Norges grenser. I tillegg til disse 25, omkom 2 skårebuer i Nordsjøen, da de var på vei over til England og den siste døde i en tysk fangeleir.
Vi minnes dem som kjempet. Mange ofret alt, mange ofret livet .
Vi takker dem. Ikke bare for det de gjorde, men for hva de lærte oss: At frihet aldri må tas for gitt. At demokrati og menneskerettigheter må vernes – hver eneste dag.
Gratulerer med frigjøringsdagen. Og gratulerer med 80 år i frihet.
Tove Grimsby varaordfører Utsira Kommune
