Kulturvern er en viktig oppgave på Utsira. Vi har også ett museum som vi er veldig stolte av.
Utsira kommune er rik på kulturminner. Det er befolkningen som har bodd her opp gjennom tidene som har
skapt de kulturminnene som finnes på Utsira.
Utsira sine kulturminner bærer preg av nærheten til havet, og av kystfolkets slit for å skaffe seg og sine
utkomme for å overleve.
Kulturminnene har vært lite påaktet i årene etter andre verdenskrig. Perioden har vært industrialderens og
nyreisningens tid. Mye av den gamle bebyggelsen og anleggene forsvant, forfalt eller ble ombygd til det
ugjenkjennelige i streben etter effektivitet. Disse holdningene har med få unntak preget sirasamfunnet helt til
midt på 1990 tallet. En utbredt mening har vært at rasket skal rives eller falle ned når anleggene ikke hadde
noen praktisk verdi.
Disse holdningene startet å endre seg utover 1990 tallet og Utsira kommune fikk sin første kulturminneplan i
1995. Den har vært til stor hjelp innenfor kulturminnevernarbeidet etter den tid.
Sjøhustradisjonen er spesiell på Utsira. Mikal L. Klovning sitt sjøhus er et godt eksempel på det. Eieren var
framsynt da han stilte sjøhuset sitt til disposisjon til museumsformål i 1980. Konservator Carl Egil Buch ved
daværende Karmsund Folkemuseum ledet arbeidet da sjøhuset ble restaurert i 1982 – 1983. I henhold til han
er denne avdelingen den mest autentiske delen av alle anleggene museet har. Dette fikk i første omgang ikke
ringvirkninger, men sirabuen begynte å få opp øynene for verdien av kulturminnene fra ca 1995.
Ellers er sjøhusene på Utsira rik på ulike varianter av grindkonstruksjoner. Bergen Arkitektskole har
registrert de fleste grindkonstruksjonene på Utsira.
Undertegnede har vurdert det dit hen at det ikke vil være fornuftig å regulere enkeltstående A objekter til
spesialområde bevaring. For å få til et godt samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og de private eierne
er det viktig å ha litt rom for å gi og ta.
Etter at Sefrakregistreringen ble utført i 1989 – 1991 har om lag 10 registrerte objekter forsvunnet, men vi
håper at ikke like mange forsvinner i årene som kommer. De viktigste objektene har dog berget fra forfallet.
Arbeidet med å ta vare på de gamle bygningene og anleggene er godt i gang, men det er et arbeid som må
pågå kontinuerlig. En opplever at bygninger som for noen år siden var i god stand forfaller av ulike årsaker.
Denne planen er et bidrag til dette arbeidet. De kulturminnene som er nevnt i planen er valgt ut etter hva
undertegnede, Rogaland Fylkeskommune, eldre folk og andre ressurspersoner mener er de viktigste
kulturminnene på Utsira. Det er mulig at en vitenskaplig vurdering ville gitt delvis andre konklusjoner.
Sjøhuset var basen for Klovnings fiskerivirksomhet. Driften var først og fremst knyttet til sildefiske, men også annet fiske som sei, makrell og hummer. Sjøhuset ble brukt til oppbevaring av båter og utstyr både fra det eldre landnotfisket og fra snorpenotfisket. Mannskapet kom fra distriktet og bodde på loftet under fisket.
Sjøhuset ligger flott plassert i Sørevågen, like ved Jokerbutikken.
Trykk Her for å lese mer om Sjøhuset på Utsira på Haugalandmuseet sine hjemmesider.